Dattersamtale ved kjøkkenbordet

Blogg/Dattersamtale ved kjøkkenbordet
Dattersamtale ved kjøkkenbordet

Hun gikk på barneskolen og leggetidene raknet helt. Kreativiteten var det ingenting i veien med, så vi oppdaget henne i toppen av trappen, bak spisebordet, under skapet. Overalt, bare ikke i sengen. 

Vi prøvde med det gode og det elendige. Vi tigget, kjeftet, truet og argumenterte. Ingenting virket. Til slutt la hun seg kl 23.30, noe som førte til like mye mas for å få henne opp til en ny dag. Fortvilelsen åpnet heldigvis for kreativitet. På den tiden jobbet jeg med å lage rammer for medarbeidersamtaler i barnehagen. Jeg hadde laget noen åpne spørsmål, slik at vi fikk snakket godt om jobben. Hva om jeg kan invitere til en slik åpen og lyttende dattersamtale? 

En god dag, da det var fred og fordragelighet i huset, inviterte jeg henne til prat på kjøkkenet. Da hun kom var det duk på bordet, saft til henne, kaffe til meg, papir og blyant lå klar og selvsagt var stearinlyset tent. 24 år har lagt tåke over mange detaljer, men jeg forteller historien etter beste evne.

Mor: Jeg ser at du legger deg senere og senere om kvelden og ikke kommer deg opp om morgenen. Hva skjer? 
Datter: Storesøster får lov å se på tv. Det er urettferdig, så det vil jeg og.
Mor: Jeg har noe å be om unnskyldning for. Jeg frykter at vi har behandla deg som et mindre barn enn du er. Vi har mast på å få deg opp om morgenen og i seng på kvelden. Og det blir bare dumt. Jeg tror du kunne klart det bedre selv.
Datter: Ok? 

Så laget jeg et skjema på arket med 7 felt, og skrev ukedagene på hvert av dem. Deretter ba jeg henne om å fortelle om de ulike dagene. Hun fortalte om skoledagenes lengde og lekser, om fritid og hvile, og jeg var sekretær. 

Vi ble sittende å se på skjema, og det gode spørsmålet kom seilende: 
- Når trenger du å legge deg for å ha energi til dette? Hun studerte skjema lenge før hun sa: Halv åtte? 

Jeg ble paff, men lo ikke. I stedet sa jeg: 
- Det var interessant! Hva trenger du for å klare dette da? 
Datter: Jeg trenger å ta ansvaret selv, og at du ikke kontrollerer om jeg har lagt meg eller ikke, for da ødelegger du avtalen. 
En forfjamset mor minnet henne på at vi hadde hovedansvaret. Så om ansvaret ble for tungt for henne, så måtte vi overta. På vei til seng denne kvelden, kl 19.30, stoppet hun i trappen og sa: 
- Mor, nå må du huske å ikke ødelegge dette? 

Ukene kom og gikk, og hun la seg tidlig hver kveld. Vi kløp oss i armen og frydet oss over hverdagsmirakelet. Så kom kvelden da hun lå foran tv, og klokken nærmet seg 22. 
- Hva skjer? Klokken er snart 10? 
- Jeg trenger ikke legge meg så tidlig i kveld. I morgen er det filmdag og vi slutter tidlig, så dette går bra. 

Sannheten er at vi, etter dette, verken maste henne opp om morgenen eller i seng om kvelden. I stedet for å legge seg etter ordre, så la hun seg når hun var trøtt, eller når hun trengte søvn fordi morgendagen ville bli krevende.

Foreldre har alltid det store ansvaret. Det kan ikke legges bort et eneste sekund. Lykke til med å bygge en familiekultur som er trygg og utfordrende nok til at barna får øve seg i de viktige disiplinene som gjør dem klar til å bære det store ansvaret: lekselesing, rydding av rom, matlaging, tur med hunden, leggetid og tid til å bare være.

Send meg en melding




Kontakt

Liv Berit Heimstad Tønnessen

Mobilnr: 900 23 132

Postadresse:
Frue Terrasse 28
4012 Stavanger


Kalenderen min er åpen. Du finner den her. Finn gjerne 2 mulige datoer og send dem til meg, så velger jeg den som passer meg best.

Organisasjonsnummer: 981 720 032

Powered by Cornerstone