Vi kjenner alle til disse uforutsigbare stormkastene i hverdagen. Med ett er freden borte, samarbeidet over, leken slutt, og barnet vræler, sparker og avviser alle gode forsøk på diplomati, opprydning og oppdragelse. Forklaring, oppriktige spørsmål og trøst er like bortkastet som kjeft. I stedet avvises den voksne med spark og vræl. 

Det eneste vi kan være helt sikker på er at noe har skjedd, noe som vippet barnet av pinnen, noe vi ikke forstår alvorligheten av. Vi vet det bare ikke. Det er ikke sikkert barnet vet det heller, slik at de klarer å finne ordene i det hele tatt, men det river i kroppen og følelsene roper.

Vi voksne reagerer ulikt på dette. De utålmodige blir irritert og lurer på hva som feiler barnet, mens de ber dem om å skjerpe seg, for NÅ ER DET NOK! De eksplosive voksne blir enda sintere enn barnet og setter opp egne STOPP-skilt. VAR DET NOE Å BLI SINT FOR!? De utrygge føler seg mislykket, gransker seg selv og lurer på hva de gjorde feil. De tålmodige tigger om kontakt på alle tenkelige måter, med skiltet står der: INNKJØRING FORBUDT! Skilt, lenker og piggtråd.   

Når jeg er ute og kjører, og møter dette skiltet, vet jeg at det som oftest står et annet skilt i andre enden: enveiskjøring. Det er ikke plass til at to biler møtes. Det kan være nødvendig å kjøre rundt flere kvartaler for å finne rett vei inn. Dette er en nøkkel, også i møte med barnets stormer, uansett hvordan du reagerer i møte med barnets store kraft. Ikke gå imot, ikke tigg om å få komme inn, heller ikke ta deg inn til et barn som brøler GÅ. Let heller etter rette veien inn. Det kan være en lang omvei, det kan være snirklete,det kan ta tid, men let etter veien inn til barnet. Kom deg opp på siden av det og prøv å se verden med barnets øyne. 

Denne holdningen gjør det mulig å bøye seg i respekt for barnets følelser og være den store tryggheten. Ikke den som fikser og rydder, argumenterer og forklarer. Den trygge som bare er. Slike holdninger har frukter. De høres ut som noe, for eksempel:

• Nå har du det vanskelig og jeg bare maser/kjefter/stresser. Unnskyld. Det er selvsagt helt greit at du er sint. Vi snakker om dette senere når du er klar.  

Men helper det da, spør du kanskje? Hvis du mener at det du gjør fører til at gleden kommer tilbake, er ikke det et garantert resultat. Det som er sikkert er at det er en investering. Ethvert varmt blikk er styrkerikk for sjelen. Noen ganger er det også som olje på opprørt hav - det bringer ro i barnets hjerte.