Det å bli passert i skammekroken er smertefullt, enten det er i form av time-out eller kombinasjonen av et rasende blikk og en dirrende hånd som peker på rommet. Men det behøver ikke å være så tydelige beskjeder som fører barna dit. Både barn og voksne kan ha en skammekrok på innsiden. Et ubehagelig og skamfullt sted. Barn samarbeider så sterkt med våre blikk og våre reaksjoner at de kan plassere seg der frivillig. Beskjeden de fanger opp er overveldende; "Jeg ER feil. Jeg får ikke til å være slik de vil."  De trenger ikke å ha lært begrepet Skammekrok, men den vonde følelsen skammen gir, kan være velkjent. 

I noen familier forstår vi den som brøler og kjefter, men blir irritert på den som er trist og defensiv. Da omskrives trist til sutring. Og sutring? "Det takler jeg bare ikke!" 

I andre familier har vi både forståelse for, og tålmodighet med, det triste barnet, men blir opprørt når de er sinte. Sinne omskrives gjerne til utakknemlig eller frekk. Og utakknemlige og frekke barn? "Det takler jeg bare ikke!"

Sannheten er at barn trenger trygge foreldre, trygge voksne som våger å lytte, bekrefte og ta imot dem, enten de brøler eller er triste. Mens barna raser og sørger trenger de at vi blir stående.

Barns reaksjoner vokser fram i samspill med oss voksne, i hjem, barnehage og skole. For å rydde i barnas hverdag kan det være lurt å sjekke deg selv. Kanskje du har en indre skammekrok hvor du plasserer deg selv når du har bommet? I så fall anbefaler jeg deg å se etter veien ut av skammekroken og i stedet si: "Unnskyld. I dag var jeg altfor sint. Slik skal ikke voksne snakke til barn. I morgen skal jeg si fra på en bedre måte, for vi SKAL gå ut dørene klokken halv åtte." Slike ærlige unnskyld lukker døren til skammekroken.

Sjekk hvor høyt det er under taket når morgenen er travel, barna krangler, gråter og lar være å lystre - under måltidet og i bilen. En slik sjekk kan gi et ryddig fokus for dagene som kommer. 

Så handler det ikke bare om skam eller indre valg. Svært ofte er det helt praktisk. Mange foreldre har reddet den strevsomme morgenen fordi de står opp 15 minutter tidligere, lager nistepakke og legger fram klær kvelden før (kanskje to sett for at barnet skal velge) og fordi de varsler fem minutter før de må gå ut døren. Om barnet ikke forstår "fem minutt", så kan du spille en nå-går-vi-snart sang som tar fem minutt eller et fem-minutts timeglass på bordet. 

Lykke til med å være trygge ledere for barn som formidler til dem at de er verdt en krone på hodet, ikke tunge skyer over tanke og hjerte.