På en av turene mine på Gran Canaria, gikk jeg forbi disse trærne. Jeg liker røtter som viser før de borrer seg ned i jorden. De skaffer næring, danner nettverk og sikrer mot storm. Kommer tørken går de dypere for å finne vann. Røtter har en kolossal kraft. De kan gi liv der ingen trodde det var liv laga. Av og til oppdager vi hverandres røtter, det som gjør at vi blir stående i både tørketid og uvær. Røtter som trenger seg fram gjennom hardtrampet hverdagsjord. Fordi det er viktig, fordi noen er i nød. Foreldrene som går 30000 steg gjennom natten, med kolikkbarnet i armene. Rausheten mot fremmede, varmen i blikket, ønsket om å gjøre godt igjen og tilbudet om en ny start. Røtter gir næring, enten det gjelder trær, eller relasjoner. 

Jeg elsker historier med store vendepunkt. Historier om røtter som er i bevegelse.

• Rusmisbrukeren som ser ut til å drukne i det de møter bunnen av seg selv, tar fraspart og kommer til overflaten med ny vilje og radikal tro på framtid. Redd, ja. Sliten, definitivt. Men røttene kom i bevegelse.
• Egoisten, den som bare har vært motivert av egen vinning, egen suksess, og som har trampet over andres liv, uberørt. Helt ut av det blå blir blikket endret, og den ser verden på en ny måte. Ser andres behov før sitt eget, oppdager at det som er samlet i bankboks og låve kan brukes til godt. Alt dette vokste ut av erkjennelsen: - Er dette alt? Er ikke livet mer enn dette? Røttene kom i bevegelse.  
• Den som bærer den store smerten av krenkelse i både kropp, sjel og relasjoner. En dag stiger ropet i dens indre: - Jeg vil ikke at andre skal oppleve dette! Dette skal jeg sloss imot. Røttene rører på seg og krigeren reiser seg.
• Den som andre oppfattet som overfladisk og lite interessant. En dag bruker de stemmen og det sterke, flotte kommer ut til oss andre. Røttene rører seg.

Det er både ubehagelig og godt når røttene roper. De melder om løgn, baktalelse, bitterhet, men også håp - framtid og håp. Helst vil jeg være et slikt tre som har røttene vevd inn i andres. Da holder vi hverandre oppreist. Fellesskap. Felles verdier. Felles røtter. Om da det ene treets røtter skulle skades, så rører de andre på seg. Vi er her. Vi bærer. Len deg.

Se på barna dine, hvordan vil du gi næring til røttene deres? De uferdige røttene, det lille, skjøre treet, vevd inn i nettverket av familie og venner. For en arv det er å være knyttet til viktige voksne.

Når du har sett på egne barn, løft blikket litt lenger ut og se om det er barn i din nærhet som mangler dette nettverket av røtter som holder dem oppe og gir næring. Plant dem i deres gode fellesskap. Kraften er stor. En dag kan det hende at de er i ferd med å nå bunnen i livet, men de kommer til å ta fraspark og komme til overflaten med ny vilje og radikal tro på framtid. Røttene vil komme i bevegelse fordi de er plantet i fellesskapet.