Tegning åpnet fostermors øyne og hjerte
For noen år siden fikk vi en flott fosterdatter med mye vond bagasje. Hun var veldig sint og kunne ha voldsomme utageringer. Både barneverntjenesten, BUF-etat og BUP prøvde å hjelpe, men ingenting ble bedre. Dette førte til mye sinne og frustrasjon hos meg.
Jeg ble med på Liv Berit Tønnessens kurs, om Å velge det varme blikket. Det var helt fantastisk, og akkurat det jeg trengte. Boka, med samme navn, ble kjøpt, og lest, flere ganger. Den gav et nytt syn på hvordan jeg skulle møte jenta vår. Men...
Jeg fikk ikke til å gjennomføre endringen. Jeg var fremdeles mye sint, og vi hadde det like vanskelig. Til slutt var det som om vi var i krig og hun ble flyttet til beredskapshjem. Hun ønsket også å flytte, men det var en forferdelig avgjørelse å ta.
I høst fikk jeg mulighet til å bli med på enda et av Liv Berits kurs, Nøkkelknippet. For et inspirerende foredrag! Der viste hun en tegning av et barn som desperat prøver å komme seg ut av en trang boks. Da begynte tårene mine å strømme. Det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort mot jenta vår, de årene hun bodde hos oss. På et vis har jeg visst det, og min kloke mann har prøvd å si det. Men nå FORSTO jeg det.
Jeg hadde kontrollert og rammet henne inn i så stor grad at hun knapt fikk puste. Hun fikk ikke mulighet til å vise at hun var i stand til å ta gode valg, før jeg hadde kommentert alle feilene hennes. Jeg snakket henne ned, både til henne og til meg selv. Dette var en vond erkjennelse!
Nylig var hun på besøk og jeg fikk si unnskyld for at jeg har vært så streng, hard og urimelig. Så godt det gjorde! Vi fikk en nærhet vi ikke har hatt før. Nå ønsker hun å flytte hjem igjen. Det er skummelt, men det er på tide med en ny start - en start med gode verktøy.